Søndag 30.august fikk jeg en sms fra Lars Dareberg som skrev han hadde det fint i Mölle, sydvest i Sverige. Han var der med Anna Clarén på utstillingen hennes som åpnet der dagen før. Sjekk ut henne.
Mölle ble stikkordet som med et glimt brakte meg 20 år tilbake til vår «Summer Tour» 9/8-12/8 i det første året i det nye årtusen: Halden, Malmö, Öresundsbroen, Köbenhavn, Helsingör, Helsingborg, Mölle, Arild, Ängelholm, Båstad, Halden.
I Malmö bodde vi behagelig på Radisson SAS Hotel. Ved frokosten møtte jeg Lill Babs sitt skjelmske blikk på andre siden av buffeten og Janne «Loffe» Carlsson anmodet samleversken min om å passe på kaffekoppen hans så han fikk gjort et ærend. Turen startet med andre ord med høy kjendisfaktor.
Lill Babs døde 3. april 2018 – 80 år gammel. Jeg hadde gleden av å ha henne på fanget mens hun sang for meg (og jeg må innrømme – alle de andre i publikum og TV-titterne) på Allsangen på Fredriksten i Halden 23. juli i 2010. Det er vel altfor ubeskjedent å antyde at hun kjente meg igjen fra frokosten i Malmö for 10 år siden.
Janne «Loffe» Carlsson døde 31. august 2017 – også 80 år gammel. Han opplevde vi på Trädgården i Göteborg i desember 1985, samme år som Bobbysocks vant Grand Prix finalen i Oslo med La det Swinge. Jeg prøvde å få hans kommentar til bragden, men alt han sa var «La det swinge, La det swinge» og pekte mot orkesteret og de dansende gjestene lenger inn i lokalet. Også jeg som trodde jeg var god i svensk.
Vi besøkte brofestet i Malmö i 1998 og hadde store forventninger til det som skulle komme. Forbindelsen ble åpnet 1. juli 2000. 230 Dkr var prisen for å kjøre den 7.845 m lange turen.
Köbenhavn var fint, men jeg velger å fortelle om det en annen gang.
Litt research før turen hadde vist at den amerikanske fotografen Annie Leibovitz (hun med bildet av en naken John Lennon som kysser og omfavner en påkledt Yoko Ono i senga) hadde utstilling på museet Lousiana 27/7- 26/11. Bildet av John og Yoko fotograferte hun i 1980 noen få timer før han døde 8/12.
Louisiana ligger på gamle strandvei i Homlebæk ut mot Öresund. Å vandre i utstillingen var litt av en «ut av kroppen» opplevelse. For mange andre også tydeligvis, for det var en evig strøm av mennesker foran bildene. Følelsen satt i når vi beså resten av Lousiana-museet med den vakre parken ut mot Öresund. Jeg kjøpte boken Stardust for å prøve å ta meg med noe av følelsen hjem.
Eiendommen Rungstedlud, som var den danske forfatteren Karen Blixens hjem, ligger også i Homlebæk. Den er i dag museum hvor man blant annet kan se hennes originalmanuskripter liggende i en glassmonter. Sterkt. Karen Blixen ligger begravet i haven under et stort gammelt løvtre.
Blomstene som var hentet inn fra haven var vakkert arrangert og duftet ubeskrivelig – tungt og nesten eksotisk. De var hentet inn fra «skærehaven».
Du har kanskje lest boken eller sett filmen «Den afrikanske farm» som innledes slik: «Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong».
Karen Blixen skrev under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andréz
Den engelske mote, portrett og krigs-fotografen Cecil Beaton foreviget Tania (Karen B) i et ikonisk portrett i New York i 1959. Hun hadde da vært syk i flere år og fikk i seg lite mat. Hun døde 7/9 1962.
Skrevet mandag 31/8-2020 (fortsettes og oppdateres)
skriver videre tirsdag 1/9-2020:
Det regnet når vi gikk i haven, men vi ble nesten ikke våte, løvverket til de store trærne beskyttet oss.
I 1958 tok Karen Blixen initiativ til å omdanne haven og lunden ved Rungstedlund til fuglereservat. Tanken var å gi trekkfuglene et sted å være og bevare et lite stykke dansk natur og historie. Fuglereservatet er i dag under oppsyn av Dansk Ornitologisk Forening. Foreningen har satt opp og passer omkring 200 fuglekasser. Ca 40 forskjellige fuglearter ruger nå i lunden.
Det var tidlige «grønne tanker».
Da KB i en radiotale i 1958 fortalte om sin plan om å frede Rungstedlund, sa hun at det var for å gi trekkfuglene et sted å være og for at barna om 100 år skulle ha et sted å leke sisten i gresset, unge mennesker skulle ha et sted å kysse hverandre og hvor gamle mennesker kunne hvile seg i skyggen. Og – for at «alle skal tenke at her er det vakkert og at de er lykkelige».
Vår plan var at vi på hjemturen skulle overnatte i «Mølle by the sea» som det heter i Povel Ramel sangen The Gräsänkling Blues:
Det är måndag morgon, och mitt huvud känns så tungt.
Jo, jag sa just det att det är måndag morgon,
och mitt huvud känns så tungt,
när jag sitter här med ett glas grapefruktjuice,
sjungande The Gräsänkling Blues.
Min fru har rest till Mölle, till Mölle by the sea.
Hon for för fjorton da’r se’n, och jag kände mig så fri:
Oh, hå, hå, hå, oh boy!
Nu skulle här jumpas för joy!
Men nu känner jag mig mindre fri,
så nu får refrängen bli:
Oh, Elsalill, come back to me!
Mölle ligger ca. 35 km nord vest for Helsingborg på spissen av en ½-øy som ender i «Kullen» ut mot Kattegat. I Mölle finnes det flere «Klassiska Hotel och äkta pensjonat» nevnt i den fine boken med samme navn. Alt var opptatt når vi ankom ca. kl 20, men bare duften fra kjøkkenet som spredte seg i resepsjonen var verdt besøket. Forfatteren Ivar Lo-Johansson bodde i rum nr. 11 på Turisthotellet noen uker hver sommer. Sjekk ut hans forfatterskap. Han skrev bl.a. om statarna. Skuespiller og sangeren Edvard Persson («Jag har bott vid en Landsväg») tilhørte også stamgjestene.
«Fullt er fullt» så det var ikke noe å gjøre noe med det. Vi kjørte tvers over odden Kullahalvön til Arild ut mot Skälderviken og fikk et dobbeltrom på Strand Hotell (bygd som pensjonat i 1904). Kr 850 uten havsutsikt og kr 1.050 med.
Mat: «Klassiska franska köket med tyngdpunkt på färsk fisk från Skälderviken. Fullständiga rättigheter.» (Vi spiste en deilig frokost.)
På kveldsturen i regnvær hørte vi «Deilig er jorden» fra Missionshuset , men ellers var det ganske øde og stengt.
Siste etappe hjem til hverdagen gikk via stopp i Ängelholm (flyoppvisning – vi så Draken) og Båstad. Vi måtte naturligvis ta turen om tennisbanen der.
Sverige er (fortsatt) fantastisk. Ser fram imot åpne grenser.
Beyer's Forum 